En bærekraftig virksomhet

Vyrk fokuserer i dag på miljø og miljøvennlige produkter, for at du som sluttbruker skal føle deg trygg på at miljøaspektet blir tatt hensyn til. Vi har startet vår reise mot klimanøytralitet, og vil inspirere flere til å ta del i det grønne skiftet.

 94 542 kg Co2 bundet denne uken 

Veien vår mot en grønnere virksomhet

Vyrk er en framtidsrettet virksomhet som tilbyr bærekraftige produkter i en byggebransje med stort miljøansvar.

Her har trevareindustrien en stor bonus sammenlignet med andre byggevarer.

Dette gjør heltre til det mest miljøvennlige byggemateriale vi har i Norge i dag.

  • Tre er et råstoff, en fornybar ressurs som inngår i det naturlige kretsløpet. 

  • All levende skog binder karbon – men det gjør også bearbeidet treverk.

  • Ved å forlenge treets levealder vil mengde bundet karbon økes. 

Vyrk og Bærekraft

Vyrk videreformidler treverk som byggemateriale og har valgt å beregne verdien på bedriftens karbonlager. Hvor mye karbon blir bundet i alt trevirke som blir kjørt gjennom vår produksjon her på Vyrk?

Dette vil fortelle oss om gevinsten av treverk som byggemateriale fremfor for eksempel stål eller betong. Vi får et tydelig bilde av egen produksjon som kan hjelpe oss å øke karbonproduktiviteten og skape mer verdi med mindre innsats av Co2 – som er vårt mål. Dersom du som kunde bruker materialer som er en del av det naturlige Co2 kretsløpet vil det ha en positiv effekt på klimaet i det lange løp.

Miljøfyrtårn

Vyrk er også sertifisert som Miljøfyrtårnbedrift. Miljøfyrtårn er et anerkjent og effektivt verktøy som hjelper oss å skape konkurransefortrinn innen bærekraft. Ved målrettet innsats vil det gi resultater, men også være med å trekke flere av de ulike byggebransjene inn i grønn retning.

Både kunder, ansatte og myndighetene forventer i stadig større grad at bedrifter tar bærekraftansvar. Å kjøpe produkter fra miljøsertifiserte virksomheter er et konkret tiltak – alle kan bidra.

Som miljøfyrtårnbedrift er det enkelt å dokumentere bedriftens miljøarbeid. Både avfallshåndtering, energiforbruk, innkjøp og transport kan enkelt og systematisk dokumenteres.

soverom - illustrasjon

Veien videre til en grønnere virksomhet

Det er klimasmart og framtidsrettet å bruke råstoff basert på grønt karbon. Ved å bevisstgjøre våre ansatte og bedriften som helhet vil vi inspirere flere til å ta del i det grønne skiftet.

I tillegg til miljøfyrtårnsertifiseringen, og egen bevisstgjøring rundt karbonlagring jobber Vyrk også nå med å kunne introdusere en ny og forbedret utgave av Trysil-panel. Dette er en type panel som festes på veggen med klips og skinne. Sørger man for lang levetid på produktene får man også bedre effekt av karbonlagringen.

Ekte samfunnsansvar handler om hva en gjør utover det lovpålagte.

Hva gjør karbonlagring så viktig?

Regjeringens hovedmål er at Norge skal bli karbonnøytralt innen 2030. Dette vil gi store utfordringer i mange sektorer i samfunnet, men for trenæringen åpner det for nye muligheter. Aktiv skog og trebruk er et av flere virkemidler som kan bidra mye for å senke klimagassutslippene i fremtiden. Treindustrien er en ren og effektiv industri med lave klimagassutslipp og liten negativ effekt på miljøet. En av de store bonusene er binding av karbon. Karbon er en av «byggesteinene» i treverk. Dannelse av treverk skjer gjennom fotosyntesen ved at trærne benytter Co2 fra atmosfæren, og binder karbonet i selve trevirket. Karbonet lagres så i treproduktet inntil det frigis gjennom naturlig nedbryting eller forbrenning. Bearbeidet furu binder for eksempel 490 kg Co2 pr. kubikk. Men levende trær i skogen har og en Co2-binding. Hva hjelper det å bruke treverk som byggemateriale?

Når trær hugges når de er hogstmodne forlenger man denne bindingen i treet. Karbonet lagres i treet inntil det frigis gjennom nedbryting eller forbrenning. Lagring av karbon i trebygninger er slik sett bedre enn at treet dør på rot. Dør det på rot vil det meste av karbonet i veden finne veien tilbake til atmosfæren i form av Co2. Dermed oppnår man størst besparelse av Co2-utslipp ved først å bruke hogstmoden skog til trevirke i ulike treproduksjoner, som senere kan gjenvinnes, og deretter brukes til biogent brensel den dagen det ender sitt livsløp. Under bearbeiding av tømmer er det mye av treet som «går til spille» ved kapping, kutting og høvling. Dette blir sagtømmer, samt bark, kutterspon og andre biprodukter som blir brukt i energiproduksjon. Dette forutsetter at skogen kommer fra et bærekraftig skogbruk med dokumentert sertifisering, og man kan være trygg på at alle deler av treet blir benyttet.